Æraen hvor bigdata er en viktig del av de trendanalysene vi markedførere må evne å implementere i strategiutvikling og senere markeds og aktivitets planer, for egen virksomhet såvel som for oppdragsgivere og klienter. Utfordringene nå er ikke tilgang på informasjon, men hvilken informasjon som er relevant og hvordan den kan implementeres. Å finne riktig informasjon, kan på mange måter sammenlignes med å drikke seg utørst av en brann hydrant, det er ikke bare enkelt, og krever mye teknikk og forståelse. Utfordringene med håndtering av bigdata, statistikk og dataanalyse, ser vi forøvrig daglig i media. Blant konkurrenter og blant oppdragsgivere. Gode eksempler er bloggere/journalister som konkluderer med at 90% av Norges menn er slik, eller 70% ønsker slik.

«Eks. om du kan lese en statistikk som sier at 90% av alle på Oslo vest liker kebab, så er ikke det et datagrunnlag du skal åpne en kebab-butikk på Røa av. Fordi du vet ikke om spørsmålet som ble stilt, inkluderte eller ekskluderte andre alternative malepreferanser. Du vet ikke om; 90% liker kebab, men foretrekker sus-hi. Eller om 90% liker kebab fordi det virker populært og hyggelig på østkanten. Her er det raskt lett å ta feil og tape mye penger/troverdighet.

Dataene du har og mengden av de, har ingen verdi og må for all del ikke brukes til tolkning og analyse, om du ikke vet hvilke spørsmål som er stilt. Det finnes forøvrig et helt «sett» med regler som definerer hvilke spørsmål som kan stiles, før du kan konkludere med noe som helst, det fagfeltet kalles forøvrig regresjonsanalyse, for de som er interessert i å lese mer om det.

Her er forøvrig en meget god artikkel om teamet skrevet av Zach Brooke, en av forfatterne ved Journal of Marketing

https://www.ama.org/publications/MarketingNews/Pages/data-science-latest-in-demand-skill-marketing.aspx